Reflekter over de umulige valgene mange ble stilt overfor under andre verdenskrig. Hva hadde du gjort?
1. Hadde du hjulpet mennesker på flukt?
Å hjelpe mennesker på flukt kom med stor risiko, både for dem som måtte flykte og dem som hjalp. Ble man tatt i å hjelpe flyktninger over grensen til Sverige kunne man risikere dødsstraff. Faren for å selv bli den som måtte flykte var stor. Grenseloser kunne også selv ha familie som kunne bli utsatt for fare. Det kunne få store konsekvenser å drive med hjelp til flyktninger, og mange måtte ta et vanskelig valg om du skulle hjelpe.
2. Hadde du gjort motstand mot okkupasjonsstyret?
Å drive med motstandsarbeid under krigen kunne få store konsekvenser for både deg selv og familien. For noen typer motstand kunne straffen være opphold i konsentrasjonsleir, og for andre typer motstandsarbeid kunne man få dødsstraff. Man kunne også risikere å bli utsatt for grusom tortur under forhør. Hvis man valgte å rømme kunne et familiemedlem bli arrestert som gissel og bli sendt til konsentrasjonsleirer. Å gå inn i motstandsarbeidet var derfor et vanskelig valg for mange.
3. Ofrer du deg selv for å redde andre?
Mange nordmenn ble stilt ovenfor nettopp dette valget under krigen, på mange ulike måter. Noen ble utsatt for grov mishandling og tortur under forhør, hvor de ble bedt om å oppgi hvem de jobbet med. De måtte da velge mellom å oppgi andre og slippe unna de uutholdelige smertene, eller å ta all skylden selv og i verste fall risikere deportasjon til konsentrasjonsleirer eller dødsstraff. I 1942 fikk syv dødsdømte fanger på Grini vite at det var planlagt en aksjon for å redde dem, men leirreglementet sa at 20 fanger ble skutt dersom noen rømte. Sammen bestemte de å la være å rømme, og kort tid senere ble de skutt i Trandumskogen.
4. Mange nordmenn ble forfulgt av nazistene og tvunget på flukt under krigen. Flykter du fra krig?
Å flykte, for eksempel over grensen til det nøytrale Sverige, kom med en stor risiko. Okkupasjonsmakten prøvde hele tiden å avsløre fluktrutene og hadde stor tilstedeværelse på grensen. Reisen var tung og svært ubehagelig. Mange måtte flykte med hele familien, og ferden kunne være ekstremt krevende, særlig for barn og eldre. Det var altså ingen garanti for at man kom seg trygt over grensen. For mange kunne det også være vanskelig å reise fra hjemmet sitt, alt de eide, familie og venner. I tillegg kunne mange ha familiemedlemmer som satt i fangeleirer, og mange fryktet hva som kunne skje med dem dersom de rømte. Å ta valget om å rømme var ikke lett.
5. Har man selv et ansvar for hvilke ordrer man velger å følge?
Mange av soldatene og politifolkene som var i tysk tjeneste under krigen arbeidet under ordre fra høyerestående ledere. Noen var frivillige, andre var ikke. Soldatene i Sonderkommando, altså dem som gjennomførte henrettelsene i Trandumskogen, ble beordret dit. Beordret til å ta livet av andre mennesker. Hva som hadde skjedd med en soldat som nektet å følge ordre vet man ikke. Det vi derimot vet helt sikkert er at lederen for henrettelsene, Oscar Hans, ble frikjent i norsk rett etter krigen fordi han «fulgte ordre.
