Spillers jakt på kongen

ByPetter Aunaas & Dag Leraand

Det er ettermiddag på Fornebu, 9. april 1940. Tyske troppetransportfly lander. Blant dem fallskjermjegere. Utålmodige etter å komme i aksjon. Snart skal de få et spesialoppdrag: Ta den norske konge til fange!

Den tyske luftattaché er på plass når de tyske soldatene settes inn på Fornebu. Hauptmann Eberhard Spiller er godt kjent her, trolig også på Kjeller. På Gardermoen har han vært på offisielt besøk: På inspeksjon, bare noen uker før angrepet. Og han er på plass når de tyske styrkene landet, 9. april. Det planlagte angrepet på Kjeller er han utvilsomt kjent med.

Nå, ved halv ett-tida på invasjonsdagen er Kjeller for lengst bombet. Og på Fornebu er motstanden fra Hærens flygevåpen over. Nedkjempet.

Avmarsj Oslo

To kompanier fra 1. bataljon i Fallschirmjäger-Regiment 1 er blant avdelingene som omsider landsettes på Fornebu denne ettermiddagen. Omsider, fordi de skulle ha landet allerede før klokka ni om morgenen. Dårlig vær førte til at transportflyene måtte vendte tilbake til Ålborg, før de igjen satte kursen mot Fornebu.

Soldatene er irriterte over forsinkelsen. De er sugne på aksjon! Luftattaché Spiller får bataljonssjefen, Hauptmann Erich Walther, med seg, Bokstavelig talt: På et dristig oppdrag: Ta opp jakten på konge, kronprins og regjering! Som til angripernes store ergrelse hadde unnsluppet i morgentimene. Senkingen av Blücher sørget for dét.

Men først til den tyske legasjonen, ambassaden, i Drammensveien 74: Kaptein Walther avdeler et kompani, med Hauptmann Kurt Gröschke som sjef. Selv blir bataljonssjefen med som militær leder.

(Kvelden før har Spiller og frue underholdt norske og tyske offiserer til Abendessen i sitt hjem på Slemdal. Det er ikke bare enkel kveldsmat. Det er formelt. Antrekk: Smoking. Én av gjestene er den senere sjef for Luftforsvaret, Odd Bull. Ennå er Bull løytnant – i Hærens flygevesen. Det er en selsom aften. Verten må ta noen telefoner, én av dem utvilsomt fra Berlin. Spiller vet utmerket godt hva som er i vente, om noen timer. Bull er ubekvem; drar hjem til leiligheten på Skillebekk. På veien hører han flyalarmen. Løytnanten skifter til uniform.)

Kaptein Walther er bare 37 år. Snart skal han kjempe ved Narvik, (Holland etter Norge) deretter på Kreta, i Sovjetunionen, Italia og Frankrike. Han skal bli høyt dekorert. Og holdes ansvarlig for henrettelsen av ti italienere i 1943. (Hauptmann Kurt Gröschke ble holdt ansavrlig for dette) Men nå: Norge – og Midtskogen.

Men dét vet verken Gröschke, Walther eller Spiller. De vet at regjeringen har satt kurs for Hamar. Det er dit de skal. Midtskogen har de neppe noen gang hørt om. Det skal snart endre seg. Det vil si: Der skal de bli slått tilbake!

Walther og Spiller setter seg i fremste bil, og en kolonne setter i marsj ved firetida på ettermiddagen. Ferden til Hamar skal gå opp Groruddalen – og over Romerike. På Drammensveien har tyskerne stanset en sivil bil. Bilens eier, Johan Fredrik Kobro, må kjøre Gröschke, en tysk feldwebel og en frivillig norsk tolk – og følge etter legasjonens bil A 54. Der har kapteinene Spiller og Walther tatt plass. På Skillebekk står to beslaglagte busser fra Oslo Sporveier samt en lastebil, fullastet med tyske fallskjermjegere. Klare til avmarsj.

Over Romerike

Ved Sinsenkrysset står to sporveisbusser. De overtas. To Schøyenbusser svinger inn på Trondheimsveien. Den er lastet med to tropper av 5. kompani fra Østoppland Infanteriregiment nr. 5 (Kp5/IR 5). Den norske styrken er på vei tilbake til Trandum etter et mislykket oppdrag ved Lysaker. Der skulle de stanse de tyske troppene som nå stanser dem! Nordmennene kommanderes ut. De fratas busser og våpen. Klokka er kvart på seks når tyskerne fortsetter nordover.

Rett før Grorud stanser kolonnen for å kontrollere biler. I en drosje sitter kaptein Øyvind Øi fra Generalstaben. Han er på vei til Hærens overkommando på Eidsvoll. To tyske soldater stopper bilen. Øi griper til pistolen, men får ikke tak på våpenet. Kapteinen tas ut av bilen. Forsøker å få noe opp av lommen – og blir skutt. Drept.

Spillers kolonne fortsetter, og passerer Kjellerholen bru ca.18:20. Videre til Kløfta, som passeres kvart på sju. Fra sitt tilhold på Asper hotell kan divisjonsledelsen se tyskerne passere. På Jessheim stanser de ved Shell-stasjonen. Det fylles bensin, det kjøpes sigaretter og sjokolade. Det er benstrekk. I veikrysset mellom riksveien og Gardermoveien utplasseres et par mitraljøser for sikring. Og et par geværposter.

Klokka passerer nå sju på kvelden. En kveld – og natt – som skal bli lang for de tyske soldatene. Og vond for norske avdelinger. Midtskogen til tross.

Et kvarter senere kommer en ny buss med soldater av Kp 5 tilbake fra Lysaker-oppdraget. Den stanses. Soldatene avvæpnes, men tas ikke til fange, og kan ta seg tilbake til Trandum. Rystet, men fysisk uskadd. Men med såret stolthet.

Ved Dal står en norsk fenrik og tre mann som veipost. De aner ikke hva og hvem som kommer. Fenriken gjør tegn om å stanse. Tyskerne adlyder. De stanser, avvæpner nordmennene – og tar dem med seg!

Til Midtskogen

Den tyske styrken inntar Hamar uten motstand. Der har byttet unnsluppet, igjen. Stortingsmøtet ble hastig avbrutt da meldingene kom: Tyske styrker observert ved Jessheim! Ved ett-tida, natt til 10. april fortsetter tyskerne forfølgelsen. Mot Elverum.

Ved Aker gård kommer det til en kort skuddveksling med en norsk vaktsoldat, som avvæpnes, før tyskerne fortsetter. En time senere kommer de til Midtskogen.

Tyskerne er ventet. Oberst Otto Ruge har kommet til Terningmoen. Fra Hærens overkommando har oberst Rasmus Hatledal gitt ordre til sjefen for IR 5, oberst Hans Sommerfelt Hiort: Veien fra Hamar til Elverum skal blokkeres. Tyskerne må stanses! Hiorth er tidligere mangeårig medlem av Vidkun Quislings parti Nasjonal Samling. Tidligere på dagen ble han oppringt av Quisling, som beordret ham til å arrestere kongen og ‘marxistregjeringen’. Hiort svikter ikke; han svikter Quisling! Oppgaven løses: De tyske styrkene stanses ved Midtskogen.

Major Olaf Helset og kaptein Arne Hagtvedt får oppdraget. Helset, fra Nannestad, er fungerende sjef for Skyte- og vinterskolen for infanteriet på Terningmoen. Hagtvedt er sjef for Gardens 1. kompani.

Henimot ni på kvelden ankommer en liten bilkortesje. En av de norske soldatene titter inn i bilen. Tyske soldater? Nei. Kongens følge får passere. Dét får ikke kolonnen som kommer to timer over midnatt.

På Terningmoen formaner Otto Ruge soldatene om alvoret i situasjonen. «Når tyskerne kjører mot sperreverket, vil de komme ut av bilene. Da tar dere dem! I natt skal vi slåss, gutter!»

Kaptein John Rognes avfyrer det første skuddet. Signalet. Ildgivingen tvinger de tyske soldatene ut av bilene, ut i snøen. Som Ruge hadde forutsett. Det blir kamp. Tyskerne slår retrett. Om ikke slått, så innser de at det er formålsløst å fortsette kampen – og ferden.

Konge, regjering og storting er berget, for andre gang dette døgnet. Dét er ikke kaptein Spiller. Han settes ut av spill, såret i kampene. Dagen etter, klokka 1235, 10. april, dør Hauptmann Spiller på Hamar kommunale sykehus.

Fra Midtskogen

Det tyske raidet er ikke over med trefningen på Midtskogen. Nå følger retretten, samme vei – over Minnesund og Romerike. Tilbake til Oslo. Den tyske styrken er dermed på vei sørover samtidig som de norske avdelingene på Trandum og Gardermoen setter i marsj, nordover. De skal møtes i Eidsvoll, ved Minnesund og Eidsvoll verk. Det skal bli noen trefninger her også; en norsk offiser skal falle. Også tyskerne vil ta tap.

Underveis på retretten til Oslo skal en tallmessig overlegen norsk styrke bli overmannet og avvæpnet av en sliten tysk avdeling som har vært på farten et døgn: Først fra Tyskland og Danmark, til Fornebu og Oslo; så til Hamar og Minnesund. Og nå på vei tilbake til Oslo. Med seg tar de norske offiserer som gisler.

Omdiskutert raid

Den hastig improviserte og høyst halsbrekkende tyske operasjonen er gjerne omtalt som Spillers raid –og oftest framstilt nærmest som et privat eventyr. Dét var det nok ikke, mener krigshistorieformidleren Alf R. Jacobsen. Raidet var godkjent av sjefen for angrepet på Norge, general Nikolaus von Falkenhorst – og av Adolf Hitler personlig. Selv om generalen senere, under avhør, benektet dette. («Spiller har her opptrådt egenmektig. […] Det var absolutt Spillers private krig.» «Das war absolut ein Privatkrieg von Spiller»).

Og ordren von Falkenhorst mottok fra sjefen for den tyske operasjonsstaben, general Alfred Jodl, og utvilsomt fra Føreren selv, var klar: Den norske regjering skal arresteres. For nå skulle en ny ta over: Quislings kupp-regjering. Med Hitlers velsignelse.

Regjeringen unnslapp tyskerne. Men Norge unngikk ikke Quisling. Ikke før i 1945.

Tekst: Dag Leraand

Publisering: Petter Aunaas

Hovedkilder:

  • Arneberg, Sven T. og Hosar, Kristian (1989): Vi dro mot nord. Felttoget i april 1940, skildret av tyske soldater og offiserer. Aventura Forlag, Oslo.
  • Hansen, Svein (2013): Bataljonene Matheson (I/IR4) og Torkildsen (Den lette bataljon). Personer og hendinger i april 1940. Nova forlag, Oslo.
  • Jacobsen, Alf R. (2020): 9. april time for time. Vega forlag, Oslo.
  • Kristiansen, Tom (2019): Otto Ruge. Hærføreren. Aschehoug, Oslo.
  • Munthe-Kaas, Otto (1955): Krigen i Norge 1940 (bind 1). Operasjonene gjennom Romerike-Hedemarken-Gudbrandsdalen-Romsdalen. Den krigshistoriske avdeling og Gyldendal Norsk Forlag, Oslo.