Leonard Godager

Leonard Godager var gardist, ble politikonstabel – og motstandsmann. Da krigen brøt ut var han sersjant i Garden, og deltok i felttoget april 1940. Som politi hjalp Godager politiske fanger til å komme unna nazistene. Han ble selv arrestert under fluktforsøk til Storbritannia, og skutt uten dom. Godager ble henrettet i Trandumskogen våren 1942.

Livshistorie

Leonard Godager kom fra en gårdbrukerfamilie i Hedmark. Etter folkeskole gikk han framhaldsskole og arbeidsskole, og senere 2. divisjons befalsskole, som han fullførte i 1939. Etter kapitulasjonen i 1940 tok han et kurs for å kvalifisere seg til tjeneste i politiet, og ble ansatt som politikonstabel ved Oslo Politikammer, 20. august 1940. Før dette, etter at Garden var blitt oppløst, tilbragte han noe tid hjemme hos familien. Han så seg om etter noe annet å gjøre enn å fortsette i politiet, og søkte en skogskole, men kom ikke inn.

Leonard Godager var organisert i Norges befalslag gjennom laget ved Infanteriregiment nr. 5 (IR 5) Vestoppland

Krigshistorie

Da Nazi-Tyskland overfalt Norge, natt til 9. april 1940, tjenestegjorde Leonard Godager som sersjant i HM Kongens Garde. Godager deltok i operasjoner i aprildagene, men detaljene er ikke kjent. Han sto imidlertid i 3. gardekompani, og dette var ferdig med tjenesten, hadde innlevert utstyret sitt – og skulle dimitteres, 9. april klokka ti! Slik gikk det ikke. Kompaniet fikk i oppdrag å stanse den tyske framrykkingen fra Fornebu, og ble beordret til å ta stilling ved Volvat i nærheten av Smestad. Lysaker og Smestad var da allerede tatt av de tyske styrkene som hadde landet på Fornebu. På ettermiddagen, 1445, fikk kompaniet ordre om å avslutte operasjonen, «innstille fiendtlighetene», og rykke tilbake til kasernen på Majorstua, like ved. Tyske styrker hadde da inntatt Oslo, og hovedstaden var overgitt okkupasjonsmakten.

HM Kongens Garde besto som avdeling ennå noen dager. Avdelingene i Oslo ble ikke internert, men fortsatte, etter avtale mellom norske myndigheter og den tyske okkupasjonsmakten, å virke som vaktavdeling. Leonard Godager var én av gardistene som deltok i denne tjenesten. Blant notater som ble funnet etter ham etter krigen, hadde Godager skrevet ned at han var på vakt – slottsvakten, «den siste vakt» – 20. april. Dette var ikke bare sersjantens siste vakt, men trolig Gardens siste under krigen. Deretter ble den, og sersjant Godager, demobilisert.

Som politikonstabel var Godager utplassert ved en spesiell avdeling på Ullevål sykehus, for å vokte politiske fanger, altså norske motstandsfolk. Her kom han selv med i motstandsarbeidet, og hjalp fanger på ulikt vis. Han skal ha sagt at «Je såg mye som je itte såg». Godager, og andre, så bort – eller de hjalp så gar til, bl.a. for at fanger kunne rømme. Ved ett tilfelle hadde Godager meldt seg syk og fraværende fra tjenesten, men deltok i få en fange i sikkerhet. Okkupantene fattet mistanke til virksomheten, og Godager skal ha blitt lurt av en tysker, Zürmann, som ble lagt inn på avdelingen der han var vakt, og som utga seg for å være desertør, men som var infiltratør.

Det er uklart hva som førte til at Godager til slutt måtte komme seg unna, tidlig i 1942, og derfor bega seg til Ålesund for å ta seg over til Storbritannia. Én forklaring er mistanke etter et mislykket aksjon på Ullevål; en annen at han ble forledet av den tyske Gestapo-agenten. Uansett, Godager måtte komme seg unna. Han hadde hjulpet andre til å flykte; hans egen flukt gikk fryktelig galt.

Polititjenestemenn var under hardt press for å melde seg inn i Nasjonal Samling, og det var en forutsetning for å være vokter på Ullevål. Godager var altså medlem av det norske nazi-partiet, men trolig bare for å kunne tjenestegjøre i politiet – og som fangevokter og motstandsmann på Ullevål sykehus.

Sammen med et søskenbarn lyttet Godager på radio fra London, som da var illegalt, og var med på å spre nyheter.

Fangehistorie

Leonard Godager ble arrestert i Ålesund, 23. februar 1942. Han var én av 18 mann som ble tatt under et forsøk på å komme seg over til Storbritannia med fiskekutteren Viggo. Han ble først bragt til Falstad, før han ble overført til fengselet Vollan i Trondheim, der han satt til 13. mars 1942. Derfra ble han overført til Grini, til han tatt ut til Trandumskogen og skutt, 30. april 1942. Under fangeoppholdet på Vollan ble de arresterte, ifølge meldinger etter krigen, forhørt av Gestapo på det beryktede Misjonshotellet i Trondheim.

Dagen etter, 1. mai 1942, fikk familie, venner og andre vite at Godager var skutt, da lokalavisa Vestopland slo opp nyheten: «18 norske statsborgere henrettet». Ifølge meldingen som var sendt ut fra det da nazifiserte nyhetsbyrået NTB, var de 18 skutt som hevn for «det feige snikmord» på to offiserer fra det tyske sikkerhetspolitiet, 26. april. Godager, eller de andre 17, hadde selvsagt intet med den hendelsen å gjøre, de satt jo i tysk fangenskap på Grini. De ble skutt som ren hevn – og til skrekk og advarsel. De to tyskerne var skutt i kamp med to Linge-soldater på Telavåg.

Ifølge den offisielle meddelelsen fra den tyske okkupasjonsmakten, ble de 18 skutt klokka ti på formiddagen, 30. april. Samme dag, til samme tid, ble de to tyskerne begravd i Bergen. Godager og de andre som ble skutt 30. april 1942 ble henrettet uten dom.

Det ble offentliggjort at fangene var blitt skutt, men ikke hvor. Familien skulle leve i uvisse. I mai 1945 begynte ettersøkningen etter de døde. Familien var fra sikkerhetspolitiet gitt inntrykk av at liket var kremert, men så var ikke tilfellet. Levningen befant seg i en massegrav i Trandumskogen.

Godager var blant de første som ble identifisert i juni 1945. Datert 24. juni sendte Kriminalpolitiet meldingen til Godagers kusine, Karen Gjønnes: «En skal få meddele at Leonhard Godager er identifisert som lik nr. 11 i grav nr. 4 ved Trandum». Asken kan utleveres.

Godager var en av dem som forfatteren Sigurd Evensmo skrev om i romanen «Englandsfarerne» fra 1945, og som også ble filmatisert året etter.

En kollega fra politiet, som i en rettssak etter krigen var vitne, fortalte at han under fangeoppholdet på Grini hadde jobbet sammen med Leonard Godager, og Harald Dølerud, som også var blant de 18 englandsfarerne som ble skutt sammen på Trandum i 1942. De laget en plan for å samle alle saker fra det nazistiske, norske statspolitiet, og arkivere dem på et trygt sted – for senere bruk, i et rettsoppgjør i et fritt Norge. Til planen hørte også etterretning gjennom kontakter i Statspolitiet. Dette arbeidet ble faktisk gjennomført, men uten Godager og Dølerud.

Familiehistorie

T Leonard Godager, med kallenavnet Leon, ble født i Vang på Hedmarken, men familien flyttet til Furnes da han var to år gammel. Han flyttet til Oslo for å ta militær utdanning i 1936, og bodde der til sin død i 1942. Leon var yngst av seks søsken. Han rakk aldri å bli gift.

Etter at han var anbragt i fangeleiren Grini, sendte han et brev hjem, som begynte med «Ja, nu er jeg kommet hit…».

Leonard Godager ble bisatt fra Furnes kirke, 30. juni 1945.

Under bisettelsen sa sokneprest Huseby bl.a. at «vi er glad for at hans siste hvilested ikke ble massegraven ved Trandum, men at han får ligge i innviet jord». I kirka sto soldater fra hjemmestyrkene æresvakt.

I 1945 ble Leonard Godager minnet på tinget til Opland Fotballkrets, som ett av medlemmene som var gått bort under krigen. Før krigen var Godager aktiv i Hedemarkslaget i Oslo, og deltok både i langrenn og hopp da laget avholdt konkurranser mot Østerdalslaget.