Karl Frithjof Schei var offiser – og ble motstandsmann. Før krigen var han løytnant i Hæren – på Trandum. Under felttoget i april 1940 deltok han i kampene. Senere sluttet han seg til Milorg. Han ble arrestert og fikk to dødsdommer. Schei ble henrettet i Trandumskogen høsten 1942.

Livshistorie

Karl Frithjof Karlsen Schei kom fra Gjerdrum, og flyttet i 1934 til Nes. Han var hæroffiser, og ble forfremmet til løytnant i 1935. Han tjeneste-gjorde i 4. kompani i Østre Akershus regiment (I.R. 4). Schei tilbragte sin militære karriere nettopp på Trandum.

Ved siden av offiseryrket var Schei gårdbruker i Gjerdrum. Der var han medlem av herredstyret, ligningsnemnda og forsorgsvesenet. Da han i 1934 flyttet til Nes ble han forsorgsforstander der, og fra 1938 leder for den kommunale arbeidsformidlingen. Dermed fikk han i 1940 i oppgave å skaffe norsk arbeidskraft til bygging av tyske militæranlegg.

Schei var aktiv i lokalsamfunnet. Han tok initiativ til å stifte av Gjerdrum idrettsforening, og ble dens første formann, i 1920. Som ung sersjant var han korrespondent for lokalavisa Romerike. I 1925 ble han valgt inn i herredstyret for «Smaabrukeres og Arbeideres upolitiske Valgliste».

Schei var en kjent motstander av det nye nazistiske styret, og kom tidlig i miskreditt hos lokale ledere av Nasjonal Samling. De trakk den korrekte slutning, at: Schei var en politisk motstander. Han ble derfor forbigått ved tilsetting av sjef for forsorgsvesenet for hele herredet, i 1941. Våren 1942 ble han avsatt som leder for arbeidskontoret.

Krigshistorie

Natt til 9. april 1940 hadde Schei fire offiserskolleger hjemme hos seg, og de bega seg ved femtida om morgenen til Trandum. Løytnant Schei var dermed blant de første som møtte. Han ble pålagt å overta 5. kompani, og å sette det opp. Avdelingen ble deretter kjent som Kompani Schei. Det tilhørte andre bataljon i Infanteriregiment nr. 4 (II/I.R. 4). Få mannskaper møtte, og det var bare mulig å stille én tropp med et maskingeværlag. Bataljonen besto av bare rundt 200 mann.

Kompani Schei deltok i flere kamper fra Hadeland og oppover i Gudbrandsdalen, til de norske avdelingene ble nedkjempet. Avdelingen utmarsjerte fra Trandum om kvelden 9. april, med kurs for Bjerke i Nannestad. Videre forflytning førte Scheis kompani til Brandbu 14. april, og de sluttet seg til 2. bataljon under ledelse av major Sverre Hermansen. Bataljonen ankom Grua 15. april, der den kom i kamp med tyske styrker. Dagen etter fulgte nye, harde kamper ved Harestuvannet, før videre forflytning nordover. Det var trefninger ved Stryken, Bjørgeseter, Gjøvik, Rendalen og Snertingdal. Situasjonen var utfordrende, og bataljonen – med Kompani Schei – oppga striden,
og ble demobilisert i Østre Gausdal, 28. april. Schei tok seg deretter hjem til fots. På Eidsvoll fikk han vite at sønnen, fenrik Hans Jacob Schei, hadde falt i kamp. Etter dette skal han ha uttalt at kampen ikke var slutt.

Fangehistorie

Karl Frithjof Schei var en av de første som organisere illegal motstand i Nes og omegn, og han ble sjef for Milorg der. Det innebar organisering av sivil motstand – og forberedelse til militær. Allerede i 1941 var han i forhør hos tyske myndigheter, mistenkt for å stå bak spredning av illegale aviser.

Karl Schei ble arrestert 5. mai 1942. Han satt først på Møllergata 19, og ble overført til Akershus festning 28. mai 1942. Årsaken var tyskfiendtlige handlinger; i praksis innebar det deltakelse i motstandsarbeid, selv om okkupasjonsmyndighetene ikke kjente til omfanget av aktiviteten. Bakgrunnen for arrestasjonen var etterforskning av en likvidasjon på Årnes, 25. mars 1942.

På Akershus ble Schei satt i den mest fryktede avdelingen; Tårnet. Han ble bragt til SS- und Polizeigericht Nord, en SS-domstol, 26.– 27. august 1942 – og fikk to dødsdommer – «for virksomhet til fordel for en fiendtlig stat og for tilskyndelse til mord». På fangekortet fra Møllergata står årsaken «Deutschfeiendlich Betätigung». Tyskfiendlig virksomhet. Og «Einzelhaft». Isolasjon.

Etter at dødsdommene var avsagt ble Schei flyttet til den såkalte C-avdelingen på Akershus.
Her klarte han å kommunisere med en medfange, som etter krigen fortalte at «den 6. september hadde vi en følelse av at noe snart kom til å hende, Schei hadde det selv også, og da han lukket vinduet om kvelden, sa han: «Det skal visst skje inatt, hils hjem, mine siste tanker er hos dem. Takk og farvel alle sammen.» Knapt noen norsk fange på Akershus sov den natta, mintes med-fangen. «Om morgenen fikk vi høre, at Schei og 6 med ham var blitt hentet sent på natten. Slik gikk løytnant Schei i døden. Den bygd som var hans, kan med rette være stolt av en sånn sønn.»

I en nekrolog i Befalsbladet rett etter krigen sto det at Schei ble hentet fra cella i totida om natta: Medfanger kunne høre at «dødsgjengen førte Karl Schei bort, men hvorhen? – Skudd var ikke å høre på Akershus i den stille natt. […] Likfundene i Dødsskogen ved Trandum har gitt svar på disse funderinger. Karl Schei ble sammen med mange andre staute nordmenn ført til Trandum – og henrettet, – i de for ham så kjente traktene, der han gjennom mange år hadde utført sin militær-tjeneste.»

Som vanlig var, ble ikke familien varslet, annet enn gjennom media, når henrettelsene hadde funnet sted. Og at Der Reichkommissar, Josef Terboven, hadde anslått benådning.

Familiehistorie

Karl Frithjof Schei var først gift med Louise Hammer (død 1923), så med Ragna Brauter. Han hadde tre barn: Hans Jacob, Ingeborg og Rolf. Hans Jacob tok som sin far offisersutdanning,
ved Kavaleriets befalsskole på Trandum. Ved krigsutbruddet var han politikonstabel i Oslo.
Fenrik Schei deltok i felttoget som troppssjef, og falt under kampene ved Roverud (Rustad),
nær Kongsvinger; 17. april 1940, 24 år gammel.

Sønnen Rolf Schei deltok i mange år etter krigen ved minnehøytideligheter i Trandumskogen.
Han ble, som far Karl Frithjof og bror Hans Jacob, ble selv offiser.

Karl Frithjof Schei ble begravd fra Årnes kirke, 20. juli 1945.

Blant mange kranser som ble lagt ned, var også en fra Forsvarets overkommando, ved generalmajor Wilhelm von Tangen Hansteen, som da var Generalinspektør for Heimevernet. Generalen hadde tjenestegjort ved samme regiment som løytnant Schei, og var marskalk ved begravelsen, og ledet prosesjonen. Da Nes herredstyre hadde sitt første møte etter krigen,
15. august 1945, ble Schei minnet, sammen med andre ofre fra bygda.