Fenriken som falt

Det er krig, 9. april 1940. Dagen etter faller den første norske soldaten på Romerike. En fenrik fra Finnmark. Det er dramatisk – og tragisk: Samuel Isaksen tas som gissel av en tysk styrke. Og blir truffet av en norsk kule.

Det var kurs han skulle på, fenrik Samuel Isaksen, ikke krig. Etter mitraljøsekurset på Gardermoen skulle han hjem til Finnmark. Slik gikk det ikke. Hjem kom han aldri. Ikke til sin egen avdeling, Alta bataljon; ikke til sin egen hjembygd, Karasjok. Isaksen falt ved Siggerud. Og er begravd på Eidsvoll.

Troppssjef og marsjklar

9. april 1940 pågår ennå mitraljøsekurset på Gardermoen. Dette er gripbare folk når de trengs som mest. Når mobiliseringen er utydelig, oppsettingen kaotisk, situasjonen uklar. Fenrik Samuel Isaksen er der. Han melder seg.

Det er bra for divisjonssjefen, generalmajor Jacob Hvinden Haug, og for ulønnet major Eystein Torkildsen. Major Torkildsen får i oppdrag å sette opp en bataljon. En improvisert, redusert infanteribataljon. Ordren er å stille en styrke klar på Trandum, klokka 0400 neste morgen, 10. april.

Der står fenrik Samuel Isaksen klar denne onsdagsmorgenen. Klar for sitt siste oppdrag: Isaksen får kommando over en mitraljøsetropp, med to befal og 29 menige, fordelt på fire lag. Troppen står klar på Trandum, og avmarsjerer med resten av styrken 0400. Om lag tre timer senere er de framme ved Eidsvoll Verk.

De vet ikke hva som kan møte dem. Kjeller er bombet, hovedstaden er tatt, i likhet med de store havnebyene, helt opp til Narvik. Kongen og regjeringa har kommet seg unna. Den tyske styrken som jaktet på dem er nettopp stanset ved Midtskogen. Nå er den på vei tilbake, sørover. Den samme veien de norske styrkene skal ta, nordover.

Noe av dette er Isaksen og hans menn kjent med, men på langt nær alt. Ingen har den hele oversikt. Heller ikke mitraljøselaget til fenriken. Isaksen skal aldri rekke å få det hele og fulle bildet. Han har bare få timer igjen å leve. Dette vet han selvsagt heller ikke.

Men nå, i dette dramatisk døgnet 9.–10. april 1940, gjelder dette: Fienden må stanses! Romerike er strategisk viktig. Minnesund er ett kritisk punkt. Her møtes de, de norske tyske styrkene.

Gissel og krigsoffer

Samme natt er det dramatikk ved Midtskogen. En tysk styrke har kommet seg lenger nord, på jakt etter kongen: Det er det halsbrekkende Spiller-raidet som skal koste fenriken livet.

Flyattaché Eberhard Spiller får med seg en gruppe fallskjermjegere under kommando av kaptein Erich Walther. De setter i marsj fra Oslo på ettermiddagen, 9. april. Når de inntar Hamar har byttet allerede reist videre. Forfølgelsen fortsetter. Til Midtskogen. Der er det stopp. Den norske sperringen holder. En sperring som major Olaf Helset fra Nannestad har hatt ansvar for å få satt opp.

Tyskerne stanses, Spiller blir dødelig såret. Styrken gir seg, og slår retrett: Samme vei tilbake, over Minnesund og Romerike – til Oslo.

Mens tyskerne er på vei tilbake fra Midtskogen, setter mitraljøseavdelingen til fenrik Isaksen seg i marsj. Fenriken setter seg foran i en av bilene, ved siden av sjåføren. Oppe på lasteplanet gjøres det klar til kamp.

Før de kommer til Siggerud oppdager en av karene en stor bilkolonne på vei mot dem. Den fører et stort norsk flagg. Men det er ikke nordmenn! Det er tyskere. Walthers menn.

Når de første bilene kommer innpå den norske avdelingen, kommer også et hvitt flagg opp. Nordmennene stanser. Forvirret. Øyeblikkelig er de omringet, og raskt avvæpnet. De er fanget. De føres videre sammen med den tyske avdelingen. De er tatt som gisler.

Den tyske kolonnen, med de norske gislene, kjører videre. Flere norske avdelinger står i stilling langs veien. Situasjonen er uklar, og enda mer når de ser en offiser som står på en av bilene. Han vifter og roper – på norsk – at de ikke må skyte. Er det en bløff? Det gis ordre om ild. Tyskerne stanser. De tyske soldatene hiver seg av bilen, og besvarer ilden. Den norske fenriken kaster seg også ut, for å søke dekning. 

Det er nå det fatale skjer: Samuel Isaksen blir truffet i en lunge, dødelig såret. Truffet av en norsk kule. Fenriken bringes til Stensby sykehus. Her dør han, tre dager senere.

Det er blitt ettermiddag, 10. april 1940.

Hedret og husket

Samuel Isaksen fra Karasjok faller ved grunnlovsbygda Eidsvoll, i kamp for å forsvare den norske grunnloven og det norske demokratiet. Han begraves her, «den tapre fenrik fra Kautokeino», som det står i avisomtaler. Det er blitt 15. april. Ennå pågår kampene, ennå er det håp. Okkupantenes jerngrep har ikke fått festet seg, ennå. Derfor kan det legges ned krans på fenrikens grav. «Takk fra fedrelandet».

Den legendariske sjefen for Isaksens hjemmeavdeling Alta bataljon, oberst Arne D. Dahl, ærer fenriken i sin bok om bataljonens innsats under krigen. Samuel Isaksen viste stort mot og uforfordethet, skriver Dahl, «og falt på ærens mark».

Det tar tid å ære alle de falne etter freden. Men 17. mai 1958 avdukes en minnestøtte over Samuel Isaksen ved Eidsvoll kirke. Det er høytidelig. Kaptein Bjarne Frostmo Olsen minnes fenriken som en av de beste blant oss. «I sin hjembygd Karasjok var han en av de ledende menn.» Musikklaget Fremad ærer den falne fenriken med å synge ‘Nordlandsminner’.

Hjemme i Karasjok er Samuel Isaksen ett av fire navn på minnesteinen reist i 1975: «Falt for fedrelandet, bygdas folk minnes dere».

Mitraljøsemann og politimann

Karasjok var – og forble – hjembygda, men han søkte seg ut, Samuel Isaksen: I 1930 var han ferdig med Befalsskolen for infanteriet i Nord-Norge, i Harstad. Men militær utdanning var ingen garanti for å få en militær stilling. Forsvaret var sulteforet, de fleste offiserer ble overtallige, men sto i rullene.

I 1935 ble Samuel Isaksen fenrik i Alta bataljon. Her står han ennå oppført, og fortsatt med adresse Karasjok, i den siste ‘Militærkalender for den norske hær’, utgitt før krigen; i 1940 – rett før krigsutbruddet.

Forsvaret ble styrket inn mot krigen; også Alta bataljon og 6. divisjon, som bataljonen var underlagt. Det ble flere stillinger og større øvingsaktivitet; det ble nøytralitetsvakttjeneste. Og en åpning for fenrik Isaksen! Han kan forlate posten som lensmannsbetjent i Karasjok for en lønnet stilling i Alta bataljon.

Han ble fanget av historien – og av tyske fallskjermjegere, Samuel Isaksen. Han ble født i Finnmark; han falt på Romerike. 34 år gammel.

Tekst: Dag Leraand

Publisering: Petter Aunaas

Hovedkilder:

Hansen, Svein (2013): Bataljonene Matheson (I/IR4) og Torkildsen (Den lette bataljon). Personer og hendinger i april 1940. Nova forlag, Oslo.

Jacobsen, Alf R. (2020): 9. april time for time. Vega forlag, Oslo. Munthe-Kaas, Otto (1955): Krigen i Norge 1940 (bind 1). Operasjonene gjennom Romerike-Hedemarken-Gudbrandsdalen-Romsdalen. Den krigshistoriske avdeling og Gyldendal Norsk Forlag, Oslo.