Bombingen av Kjeller

9. april 1940: De er truende, flyene. Som svarte fugler kommer de lavt, veldig lavt, inn over Romerike. Målet er flyplassen på Kjeller. Men ikke som før, for å lande med passasjerer. For å slippe bomber.

Klokka er ennå ikke åtte. I Oslo har flyalarmen for lengst gått, flere ganger. Luftwaffe har vært på vingene over hovedstaden. Smelt av noen runder med maskinkanonene. Vist seg fram. Markert styrke. Skapt frykt.

Nå kommer de tyske krigsflyene til Kjeller. Hovedbasen til Hærens flygevåpen er et høyprioritert mål. Nå er målet i sikte – bokstavelig talt.

Kjeller bombet i brann

Klokka er bare kvart over to på natta når Generalinspektøren for Hærens eget flyvesen, oberst Thomas Hartvig Gulliksen, ankommer Kjeller. Han er en av de første militære sjefer som tar seg fram til sin avdeling dette døgnet. Obersten er blitt vekket av den britiske luftattaché, som melder: Tyske krigsskip på vei inn Oslofjorden! Og kommer skip, kommer gjerne også fly.

Flystasjonen beordres evakuert. Plasskommandanten, oberstløytnant Henrik Calmeyer Nordby, iverksetter. Personell og materiell forflyttes. Bombevingen er på Sola, ved Stavanger. Den skal tilbake til Kjeller, men dét rekker den ikke. De siste flyene til Speidervingen tar av grytidlig på morgenen, 9. april. Det aller siste føres av vingens sjef, kaptein Ole Reistad. Klokka er 06:23. Det er bare halvannen time til det tyske angrepet starter.

Nordby har vært på flystasjonen hele natta. I tretida vekkes mannskapene. De får på seg klærne. Fly som ikke kan tas opp i lufta, fraktes ut i småskogen rundt; oppover Brånåsdalen og til flere gårder i nabolaget.

Arbeiderne møter som vanlig ved flystasjonen klokka sju. De orienteres om kampene i Oslofjorden. At et angrep på Kjeller må forventes – utpå dagen. De får velge hva de vil gjøre. Arne Silkebekken velger å bli. Han er i arbeid når han ser de første flyene. Som ikke er norske på vei tilbake fra Sola. De er tyske – med kurs for Kjeller.

Angrepet kommer kvart på åtte: Over Strømmen kommer fly i lav høyde. De slipper sine første serier, fire–fem bomber hver, fra bare 15–20 meter. Etter første passering trekker flyene opp og fortsetter bombingen fra 300–400 meters høyde. Flere angrep kommer. Det bombes fra ulike høyder. Treskurene til Flybataljonen rammes først. Brannen kan ses på langt hold. Hovedangrepet avsluttes etter halvannen times tid. Bombingen pågår til ellevetida. 60–80 bomber sluppet. Fortsatt kommer noen fly. Fortsatt blir det løsnet skudd.

Kjeller tar opp kampen

Kjeller er i hovedsak evakuert når angrepet starter, men ikke Luftvernkommandoen. Noen er igjen: Befal, elever, arbeidere. Oberstløytnant Nordby beordrer luftskytset bemannet. Våpenmannskapene ved Flybataljonen har allerede kvelden før montert mitraljøser og klargjort seks Curtiss-jagere. Nattas forsøk på å lage en startbane i snøen måtte oppgis. De kommer ikke i lufta.

Nordmennene svarer når bombingen starter. Størstedelen av Kjellers sivilbefolkning samler seg i tilfluktsrommet ved hovedvakta. Et tysk Junker Ju 52 har til hensikt å lande, men blir truffet av ild fra en norsk mitraljøse. En tysk maskinist blir truffet og alvorlig såret. Flyet drar til Fornebu. Der har det vært luftkamp – med norske fly fra Hærens flygevåpen på Kjeller. Så kommer ordren om at ilden skal opphøre. Oslo og Kjeller er overgitt. Oppgitt.

Klokka halv ni neste dag, 10. april 1940, blir Kjeller besatt av tyske tropper. Norske soldater settes til vakthold. 12. april overtar tyske styrker.

Trippel krigsdramatikk

Det er dobbelt dramatisk: Ikke bare blir Kjeller bombet denne tirsdags morgen i april 1940. Samtidig som de tyske flyene angriper Kjeller, ankommer et ekstratog fra Oslo Lillestrøm stasjon. Flyverne vet neppe hvem som er om bord. Derfor blir ikke Norges konge, kronprins og øvrige kongefamilie angrepet. De, og regjeringsmedlemmene og stortingsrepresentantene som er med, må ut av toget. De må søke dekning.

På sett og vis er det trippel dramatikk: Fra Norges Bank kommer et tjuetalls lastebiler – uten å bli bombemål. Også Norges gullbeholdning reddes.

Flystasjonen står derimot ikke til å redde. Den går tapt allerede i invasjonens første timer. Men ikke alle flyene! Ledelsen var forutseende: Dagen før, 8. april, ble 24 av flyskolens maskiner flyttet fra Kjeller. Til midlertidig trygghet. De flys nordover.

Tysk fordekt etterretning

Planleggingen av det tyske overfallet har skjedd raskt. Ikke alt er like godt forberedt. Ikke all kunnskap er like god. Kjeller kjenner tysker derimot godt!

Her har det vært observert ukjente fly i stor høyde. Trolig på rekognosering, og for luftfotografering av militære mål. Enda mer verdifull kunnskap er allerede hentet på bakkeplan: Lufthansas sivile virksomhet får nå militær betydning:

Den er populær i Norge, flyruten fra Kjeller til London: Via Gøteborg og København, Hamburg og Amsterdam. Og den er viktig for Tyskland: Trafikken skaffer den tyske krigsmakt førstehånds kunnskap om Norges viktigste flyplass.

Lufthansa-besetningen holder til på Fagerborg hotell i Lillestrøm. Så også natt til 9. april. Men når de dukker opp om morgenen er de ikledd Luftwaffe-uniformer! Og når det første Luftwaffe-flyet landet på Kjeller senere samme dag blir piloten gjenkjent. En Lufthansa-flyger.

Kjeller tas; Fagerborg overtas som Offiziersheim.

Weserübung over Romerike

Det er en omfattende operasjon den tyske krigsmakt har iverksatt mot Norge: Den første store – med samordnede sjø-, luft- og landstridskrefter – i krigshistorien. Nå blir Kjeller en del av denne krigshistorien. Luftwaffe kommer først; snart skal også den tyske Heer komme; Kriegsmarine har naturlig nok mindre å gjøre på Romerike.

(Og i løpet av krigen skal aktiviteten på Kjeller trappes kraftig opp; flere store tyske firma skal etablere seg her.)

I Hotell Esplanade i Hamburg følges kampene tett: Det er herfra luftstyrkene styres. Det er hit det innløper meldingene om senkingen av Blücher. Herfra dirigeres også den viktige luftlandsettingen av styrker på Fornebu. Den forsinkes av tåke – og norsk motstand. Motstand fra norske jagerfly fra hovedbasen på Kjeller.

Kjeller overgis – og inntas. Tyskerne har tatt kontroll; nøytralisert norsk luftmilitær motstand. Landstyrkene framrykking over Romerike måutsettes etter senkingen av Blücher. Norske styrker evakuerer Gardermoen og Trandum. Garnisonene er ikke lenger noen trussel. Gardermoen blir likevel bombet:

12. april, ved ni-tida om morgenen, slipper tre Heinkel He111 om lag 30 bomber over leiren. Først over artillerimagasinene, så over Artillerileiren. Som i hovedsak for lengst var tømt. Men ikke helt; to mann blir lettere såret. Og halmmagasinet i Intendanturleiren brenner friskt når det antennes av bombenedslag. Telefon- og telgrafsentralen er et logisk hovedmål. Den treffes, og settes ut av spill. Det er klart for innrykk av hærstyrker. De kommer dagen etter. 13. april er også Gardermoen – og Trandum – på okkupantenes hender.

Tekst: Dag Leraand

Publisering: Petter Aunaas

Hovedkilder:

Bunæs, Steinar (red.) (2024): Historiske Kjeller flyplass og høyteknologiske forskningssenter. Kjellervenner, Lillestrøm historielag, Skedsmo historielag.
Mathisen, Vigleik R. (2022): Nazistenes bombing av Norge. Vigmostad og Bjørke.
Modalsli, Sigbjørn; Sande, Håvard og Westengen, Rune (redaksjonskomité) (2003): Kjeller. Senteret for norsk luftmilitær teknikk gjennom 90 år. FLO/Luft.